Vil lage snarvei for utålmodige flyktninger: – Vi er mange som vil ut og gjøre en jobb i samfunnet
Mange av flyktningene i Bodø er ressurssterke og har utdanning. Nå ønsker de seg en snarvei for å komme i jobb og bidra til samfunnet.
På Tverlandet mottak venter flyktninger i måneder før de får vedtak om bosetting og kommer seg skikkelig i gang med språkopplæring og integrering. Brakkesyken og utålmodigheten brer om seg.
– Jeg er en person som ikke kan sitte i ro lenge. Jeg vil ha en plan og noe å gjøre. Jeg ønsker å vise hva jeg kan bidra med i samfunnet, sier ukrainske Anton Diadyk.
Han var åtte måneder i mottaket før han fikk bosetting. Der sysselsatte han seg selv ved å hjelpe til, blant annet som tolk for dem som ikke kunne engelsk. Men han skulle så gjerne ha kommet i gang med arbeid som han har utdanning for og erfaring fra.
Det er utgangspunktet for at han, sammen med mottaksleder Oda Strøm-Hegna og Knut-Ole Nordlie, leder i Tverlandet kommunedelsutvalg, har etablert en organisasjon som de kaller Integration.
Frivillig arbeid
– Vi ønsker å få ressurssterke innvandrere raskere ut i jobb, sier Nordlie.
Språkopplæring og frivillig arbeid er stikkord for hva de vil drive med.
– Mange av oss har kompetanse, arbeidskraft og motivasjon som vi ønsker å bruke i samfunnet. Vi er takknemlige for å ha fått komme hit og ønsker å gi noe tilbake, sier Anton Diadyk.
Men manglende oppholdstillatelse og arbeidstillatelse er hindre på veien. Ventetiden på mottaket har økt med antallet flyktninger som har kommet hit til landet.
– Og det har jeg forståelse for. Jeg kritiserer ikke myndighetene, for jeg skjønner at dette må ta tid, sier Diadyk.
Men det blir lenge å vente for mange før de får bostedskommune og blir tilbudt tre måneders norskkurs etterfulgt av tre måneders språkpraksis.
– Ikke nok
– Tre måneders bokmålsopplæring er ikke nok til å lære et nytt språk. Spesielt ikke om man skal ut i arbeid som krever at man forstår og kan bruke faguttrykk. Mange mister motet, sier Knut-Ole Nordlie.
Gjennom Integration ønsker han og de andre to å tilby arbeidskraft med oppfølging både til offentlige og private virksomheter. Dette skal ikke koste virksomhetene noe. Innvandrerne skal betale en liten symbolsk sum for å være med. Dette skal gå til forsikring og godtgjørelse til personer som kan hjelpe innvandrerne til å bli bedre i norsk og ikke minst lære dem fagspråket de trenger for å komme i jobb – enten det er i byggebransjen, helsevesenet eller annet.
– Vi skal ivareta forsikringer og ansvar mens de er i praksis, og følger dem også opp på arbeidsplassen, understreker Nordlie.
Godkjenne utdanning
Sammen med Oda Støm-Hegna og Anton Diadyk understreker han at de er helt i startfasen. De er i gang med å orientere seg om regelverk og hvordan de kan gå fram for å komme videre. Blant annet ønsker de å gjøre det lettere å få sertifisert utdanning som flyktningene har med seg hjemmefra.
Diadyk har utdanning og erfaring både fra bygningsbransjen og innen økonomi, forteller han.
Snøbrøyting
Det er på mange måter et møte mellom Diadyk og Nordlie som er utgangspunktet for Integration. Da Nordlie hadde bruk for noen til å brøyte fotballbanen på Tverlandet, kontaktet han mottaket.
Én av dem som mer enn gjerne stilte opp, var Diadyk. Han og tre andre har brøytet banen på fast basis gjennom vinteren.
– De ville ikke ha noe for jobben, men som takk har de fått gavekort på mat, ved hjelp av Tverlandet idrettslags solidaritetsfond. Det har vært en snørik vinter, men banen har vært sleiket, roser Knut-Ole Nordlie.
Etter dette har de jobbet med ideen om få lignende samarbeid til gjensidig nytte inn i mer organiserte former.
Prøvekanin
– Planen er at de som er på mottaket, må søke om å få være medlemmer i Integration. De må ha et engasjement og en motivasjon, det er veldig viktig, sier Diadyk.
Han vet om i alle fall ti personer på mottaket som utålmodig venter på å få være med på et sånt opplegg. Men nå starter Integration i det små med ham selv som prøvekanin.
– Så tar vi det derfra og ser om vi får det til og hvor lang tid det tar. I første omgang skal vi ha et møte med Bodø kommune, og vi ønsker å komme i kontakt med næringslivet, sier Oda Strøm-Hegna.
Hun legger til at de forventer å krysse noen oppgåtte veier før de finner sin plass.
– Men det går vi ta ettersom de kommer. Vi er helt i startfasen, men får vi dette til, kan Integration bli en snarvei og en hjelper for ressurssterke og motiverte innvandrere som har en utdanning fra før. Vi vil tilby dem en slags lærlingtid utenom introduksjonsprogrammet, sier Strøm-Hegna.
I tråd med økt antall flyktninger fra Ukraina, har introduksjonsprogram og språkpraksis i Norge blitt kortet ned. Tidligere fikk flyktningene ett års språkopplæring og ett års språkpraksis. – til sammen to års introduksjonsprogram. Nå er dette redusert til totalt seks måneder.