Her skapte de en unik løsning: – Etter et par dager hadde de full kontroll
Mange av flyktningene i Bodø er ressurssterke og har utdannelse, men mange sliter med språket og med å integrere seg i samfunnet. Nå tilbyr Integration Bodø en snarvei inn i arbeidslivet og til bedre integrering.
I januar startet ukrainske Anton Diadyk, sammen med mottaksleder Oda Strøm-Hegna ved Tverlandet asylmottak og Knut-Ole Nordlie, leder i Tverlandet kommunedelsutvalg, en frivillig forening kalt Integration.
Integration ble dannet for å hjelpe ukrainere og andre flyktninger ved mottaket på Tverlandet med å bli integrert i samfunnet så raskt som mulig, spesielt de som sliter med språket, da de med språkproblemer ofte har de største utfordringene med integrering.
I mars fortalte den håpefulle trioen i et intervju med AN om hvilke planer de hadde for Integration. Den gangen var planen at Diadyk skulle være prøvekanin for prosjektet, og de forberedte seg på å møte Bodø kommune.
Et halvt år senere har Integration fått 30–40 medlemmer som to ganger i uken får norskundervisning på språkkafé på Beddingen kulturhus. 20–30 av disse arbeider også frivillig når de kan rundt omkring i Bodø, noe som også bidrar til å integrere flyktningene.
– Det har gått over all forventning. Det er litt rart å se tilbake på hvordan det var i januar. Vi var veldig spente på hvordan dette skulle gå og om vi ville få det til, forklarer mottaksleder Strøm-Hegna til AN.
Den beste måten å få folk integrert
Noe av det viktigste for Integration er å få flest mulig ut fra asylmottaket og gi dem en mulighet til å bli en del av samfunnet ved å ha en jobb å gå til.
– Den beste måten å integrere folk på er å gi dem en jobb, og en mulighet til å vise at de har en god arbeidsinnstilling. Derfor har vi prøvd å finne folk som kunne trenge litt frivillig arbeidskraft, forklarer Diadyk.
Strøm-Hegna forklarer at de som sliter med å lære seg norsk, ofte bryter språklige barrierer lettere når de blir nødt til å snakke språket på jobb. Det har også Diadyk erfart selv.
– Jeg bodde i Storbritannia i sju år, og det jeg lærte da jeg kom til et nytt land og ikke kunne språket, var at hvis du havner i situasjoner der du er nødt til å gjøre deg forstått, kommer du til å lære språket til slutt.
– Vi er takknemlige for å ha fått komme hit til Norge og ønsker å gi noe tilbake, sa Diadyk til AN i mars.
Det kan også virke som at han og hans landsmenn har klart å bevise nettopp det.
– Veldig fint
En av de frivillige ukrainske flyktningene heter Oleksandr Filippov. Sammen med et par andre fra mottaket har han sørget for at golfbanene på Ilstad har holdt seg i topp stand gjennom våren og sommeren.
I hjemlandet før krigen jobbet Oleksandr med å bytte ut reklame på de store reklameplakatene langs motorveiene i hjembyen Kharkiv, ikke langt fra den nåværende frontlinjen i Ukraina.
Da en russisk granat eksploderte like utenfor huset til Oleksandr, kollapset ytterveggen over ham. Den ferske greenkeeperen slapp heldigvis fra hendelsen med livet i behold, men med en kraftig smell mot munnen, som resulterte i at nesten alle tennene hans ble slått ut.
Dette gjør at han fortsatt sliter med å uttale visse lyder, noe som naturligvis er utfordrende når man skal lære et nytt språk.
Selv om Oleksandr aldri hadde sett en golfgreen før i sitt liv, og på tross av språkbarrieren, forteller Ole Ølness, styreleder i Bodø golfklubb, at det ikke tok lang tid før Oleksandr mestret greenkeeperkunsten.
– Det har vært veldig fint å ha dem her hos oss. Det trengtes selvfølgelig litt opplæring i starten, men etter et par dager hadde de full kontroll på hva de skulle gjøre. Jeg har vel ikke trengt å tenke et sekund på om ting blir gjort skikkelig. Både Oleksandr og Yaruslav, han andre som har vært her oftest, er alltid tidlig ute, og det er kvalitet på det de gjør. Jeg har fått masse skryt for hvor bra banene har vært, forklarer Ølness til AN.
Ølness tok selv kontakt med Integration for å spørre om de hadde noen som kunne tenke seg å jobbe på golfbanene. Han anbefaler også andre som har muligheten, å gjøre det samme.
– Jeg er i hvert fall fornøyd og håper vi får to nye frivillige når vi åpner golfbanene foran neste sesong. Jeg tror også at det har gitt disse karene glede av å gjøre et arbeid som folk setter pris på, avslutter Ølness.
Betaling gjennom utdanning og kompetanse
Ølness har ikke lov til å lønne asylsøkere som Oleksandr, men som betaling for innsatsen donerer Ølness og andre arbeidsgivere en timelønn til Integration, som blir brukt til å drifte undervisningen på språkkafeen, sponse andre former for utdanning, og til å arrangere andre aktiviteter.
Ideen om en språkkafé dukket opp fordi trioen Diadyk, Strøm-Hegna og Nordlie var enige i at de tre månedene med språkopplæring flyktningene får, ikke er tilstrekkelig. Derfor ønsket de å gi asylsøkerne et ekstra tilbud to ganger i uken.
– Tre måneders bokmålsopplæring er ikke nok til å lære et nytt språk. Spesielt ikke hvis man skal ut i arbeid som krever at man forstår og kan bruke faguttrykk. Mange mister motet, sier Knut-Ole Nordlie.
Etter å ha fått et tilskudd på 200.000 kroner fra Bodø kommune, var det mulig for trioen å sette ideen ut i livet. Det er imidlertid donasjonene fra frivillig arbeid som gjør det mulig å fortsette å drifte språkkafeen.
– Det vi gjør, hadde ikke vært mulig uten pengene fra frivillig arbeid, forklarer Strøm-Hegna.
I tillegg til språkkafeen har Integration også opprettet et samarbeid med en kjøreskole, slik at de som ønsker det, kan få ta sertifikat i Norge. Det arrangeres også turer for medlemmene i Integration.
Nylig fikk også Diadyk og fire andre ukrainske menn, gjennom et samarbeid mellom Integration og Kurs og Sikkerhet AS, utdelt kompetansebevis på at de er utdannede maskinførere. Med kompetansebeviset i lomma er de fem ukrainerne et steg nærmere fast jobb.